Viktigheten av en sunn livsstil

Forholdet mellom næringsstoffer og helse er i stor grad avhengig av kosthold og livsstil. Mettede fettsyrer kritiseres på grunn av virkningen på nivået av plasmakolesterol og for å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. I virkeligheten påvirkes også plasmakolesterolet av inntaket av andre fettyper, karbohydrater, frukt og grønnsaker, fiber, alkohol og andre livsstilsfaktorer utenom kostholdet. Disse livsstilsfaktorene, som fysisk aktivitet, mentalt stress, overvekt og røyking, kan ha større innvirkning på plasmakolesterolet og på risikoen for hjerte- og karsykdommer enn et moderat inntak av mettet fett.

 

SAFA-anbefalinger

I mange år var fokuset for internasjonale og nasjonale anbefalinger å redusere konsumet av SAFA i kosten, og det gjennomgående budskapet var at mettet fett er «usunt». En nyere metaanalyse har vist at SAFA i kostholdet i seg selv ikke er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer(Siri-Tarino 2010a). Disse analysene har imidlertid blitt kraftig kritisert, og vitenskapelig litteratur viser at makronæringsstoffene som brukes til å erstatte mettede fettsyrer, spiller en kritisk rolle (Jakobsen 2009, Jakobsen 2010, Siri-Tarino 2010b, Micha 2010), og at virkningen av SAFA på risikoen for hjerte- og karsykdommer avhenger av personens totale kosthold og livsstil (Astrup 2011).

Enkelte mettede fettsyrer kan ha spesifikke effekter på fettstoffer i blodet (Mensink 2003). Det mangler imidlertid bevis fra studier som har undersøkt effekten av individuelle mettede fettsyrer på risikoen for andre sykdommer. Mettede fettsyrer finnes naturlig som en blanding i forskjellige typer fett og oljer. I mye mat er ulike typer fett og oljer også kombinert, og de spesifikke mettede fettsyrene finnes alltid som en blanding. Det gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om virkningen av spesifikke fettsyrer.

Alt handler om balanse

Det er lite sannsynlig at en reduksjon av inntaket av mettede fettsyrer i seg selv reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. I tillegg til livsstilsfaktorer, avhenger risikoreduksjonen i stor grad av hva de mettede fettsyrene erstattes med, og av det samlede kostholdet til personen. Tar man ikke hensyn til hvilke næringsstoffer det mettede fettet erstattes med, kan en slik reduksjon føre til liten eller ingen reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdommer. I noen tilfeller vil ikke det å erstatte palmeolje med andre fettyper eller næringsstoffer være til fordel for produktets ernæringsprofil, for eksempel når det erstattes med delvis hydrogenert fett. (Siri-Tarino 2010b, Micha 2010, Astrup 2011).

På grunnlag av studier på mennesker har FAO fastslått (FAO-WHO 2010) at det foreligger tilstrekkelige bevis for at risikoen for hjerteinfarkt reduseres ved å erstatte SAFA med PUFA, at det finnes sannsynlige bevis for at utskiftning av SAFA med hovedsakelig raffinerte karbohydrater ikke utgjør noen positiv effekt på hjerte- og karsykdommer (Kuipers 2011), og at det er utilstrekkelig bevis for å knytte erstatning av SAFA med enten MUFA eller karbohydrater hovedsakelig fra fullkorn til en effekt på risikoen for hjerteinfarkt (FAO-WHO 2010).

Nasjonale og internasjonale ekspertpanel anbefaler at andelen mettet fett i kostholdet ikke overskrider mellom 10 prosent (Tyskland, Nederland, de nordiske landene, WHO/FAO) og 12 prosent (Frankrike) av det samlede daglige energiinntaket. Tabellen nedenfor viser WHOs anbefalinger for fettinntak for friske voksne i % av energiinntaket.

WHOs anbefalinger for fettinntak for friske voksne (FAO-WHO 1994, FAO-WHO 2003).

Kostholdsingredienser Forkortelse % av energi
Olje og fett totalt   15–30
Mettede fettsyrer SAFA < 10
Cis polyumettede fettsyrer cis-PUFA 6–10
Omega 6-polyumettede fettsyrer n-6 PUFA 5–8
Omega 3-polyumettede fettsyrer n-3 PUFA 1–2
Transfettsyrer TFA eller transfett < 1
Cis monoumettede fettsyrer cis-MUFA Etter forskjell fra resten

 

Ikke overdriv

Enkelt sagt er en sunn livsstil basert på tre elementer: variasjon i mat og måltider, et balansert energiinntak og nok fysisk aktivitet til å hindre vektøkning. Men et balansert kosthold er avgjørende. Det bør baseres på det samlede energiinntaket og -forbruket og ikke sentreres rundt spesifikke matvarekomponenter slik som fett eller inntak av karbohydrater alene. Balansen mellom energiinntak og energiforbruk er viktig for å oppnå og holde en stabil kroppsvekt. Et sunt kosthold omfatter mye frukt og grønnsaker, et balansert inntak av karbohydrater, fett og proteiner, like mengder mettet, monoumettet og polyumettet fett og begrenset inntak av salt.

Risikoen ved å være overvektig

Vektkontroll er vesentlig for generelt velvære og god helse. Risikoen ved overvekt er et av problemene knyttet til den totale mengden av fett i mat. Nye undersøkelser viser at den viktigste faktoren for vekttap er begrensing av kaloriinntaket snarere enn begrensing av makronæringsstoffer (Mozaffarian 2011).

FAO/WHO-rapporten fra 1997, Expert Consultation on Carbohydrates in Human Nutrition, viste at overflødige kalorier er like, uavhengig av om de kommer fra karbohydrater, proteiner, fett eller alkohol (FAO 2007). Vektkontroll bør derfor baseres på det samlede energiinntaket og -forbruket i stedet for å fokusere på spesifikke matvarekomponenter slik som (mettet) fett eller inntak av karbohydrater alene.